Jul!

desember 25, 2009

Gradestokken viste ca 30 grader og sola skinte fra skyfri himmel. Inne var det pyntet med rødt og tente stearinlys. 

Jul i Jinka!

Hva gjør barna mens de venter på at julemiddagen skal bli ferdig?
Tar en dukkert i badebassenget i hagen, selvfølgelig!

Mange fine gaver fra Norge og Etiopia, under juletreet som ble hugget ved “Huset på prærien” dagen før…

Takk for at jeg fikk feire jul sammen med dere!

Fra krybben til korset gikk veien for deg,
slik åpnet du porten til himlen for meg.
Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei,
så alle kan samles i himlen hos deg!


Julebasar

desember 22, 2009

Søndag hadde vi julebasar her i Jinka, sammen med nordmenn, dansker og etiopere.

Sara og Leah ønsket velkommen med dans til ”O jul med din glede!” Så fremførte vi “Papa Panovs juledag”, spiste masse god mat og hadde basar til slutt. En fin kveld!

Pengene vi fikk inn, gav vi til et barnehjem i byen. Greit å slippe å sende pengene langt av gårde, for en gangs skyld:) Kjøpte også en fotball og litt godteri til barna. De hadde pyntet seg for anledningen og ventet spent i porten da vi kom. Flotte barn, alle ti!

Så fikk vi praktisere budskapet i Papa Panovs skuespill; “Det dere gjorde mot en av mine minste, det gjorde dere mot meg.” Matt 25, 40.


Banna-besøk

desember 21, 2009

En dag var vi på besøk til noen venner av familien Kiserud, en av høvdingene i banna-stammen. Den ene kona hans ble kristen da hun lå på sykehuset i Jinka for noen år siden.

Vi hadde med en geit i gave, som koste seg i bagasjerommet sammen med norske og etiopiske barn. Det ble til at vi også tok med oss en geit tilbake igjen. Gave fra høvdingens familie. Med andre ord; vi byttet geit. Denne er svart, brun og hvit, og har derfor fått navnet Sjokolade. Om dagene går den rundt på tomta og spiser det den kan finne. Gress, blomster, klær (!)… – men favoritten er bananblad. Ellers har den allerede rukket å sette seg fast i hekken en del ganger, bite Mina i fingeren og jage Leah til hun måtte søke tilflukt i skolehuset.

På tross av daglig klaging (breking), diverse små og store problemer, så fikk geita være i stallen da Kiserud fremførte sitt flotte julespill på bønnemøte sist torsdag!


Juletid sammen med tre søte engler

desember 18, 2009

 

Vi har kost oss på skolen og på ettermiddagene i førjulstida. Hver dag har vi trukket ut en skuff av adventskalenderen der det lå lapper med Dagens vits og Dagens aktivitet. Pynte skolen, lage kakemenn, skattejakt, lage ting til basaren (som vi skal ha nå på søndag), juleverksted…

Her spiller vi mattespill med norske julenøtter:

En dag var aktiviteten pepperkakehuspynting:

En afrikansk jordhytte på norsk snø:

Det hører med til historien at huset nå har sunket sammen, ligger i kjøleskapet og venter på at det skal bli jul. Det er det også noen andre her som gjør. Venter på jul, altså. Seks nelliker står igjen i appelsinen og det betyr at det er under en uke til julaften! :)


Advent i Etiopia

desember 18, 2009

Nei, advent i Etiopia er ikke det samme som i Norge. Det er klart. Men jeg savner ingen ting. Jeg har det så bra! Om kvelden lyser stjernene og lysestakene i vinduene på tomta, utallige stjerner lyser på himmelen og det er varmt i lufta.

Første søndag i advent ble feiret på safari i Awash nasjonalpark:

Andre søndag hadde vi grillfest i hagen:

Sist søndag, den tredje i advenstida, var vi på besøk til en flott etiopisk familie:

…og på kvelden kledde vi oss i hvitt, hadde med oss lussekatter, banket på dørene og sang “Snart senker natten seg…”. En positiv overraskelse for både dansker og etiopere:

Nå tennner vi det tredje lys,
det er et hellig tall.
Vi venter på at kongen vår
skal fødes i en stall.


Crocodiles

desember 14, 2009

En dag i Awash nasjonalpark tok de andre en middagslur. Jeg derimot, var våken og full av energi. Det endte med gummibåt-tur og bading i en foss/elv der det svømte krokodiller. Doktor Thorleif, som sov godt da dette skjedde, var glad for at han slapp å operere enda et “uskyldig” offer for krokodillenes herjinger.

Turgjengen kunne visst ikke glemme denne hendelsen. Kjetil Roth, lege og turist, diktet sang som ble sunget flere ganger og den er også foreviget på film (for dårlig internett her til å laste den opp):

Crocodile Anne
Mel: Har du hørt historien om de tre små fisk

Det svømte krokodiller rundt i vannet,
Men plutselig så jeg: Der kom Anne!
Hun hoppet ut av en gummibåt,
for hun var ikke redd for å bli våt.

Båb-båb – dædi-dædi – båb-båb – suuh!

For hennes mor hadde sagt at svømming var sunt.

Anne hadde ingen kjærest, men hun visste hva hun ville.
Hun ville gifte seg med en krokodille.
Så de store øynene kunne passe på,
når hun på elvebreddene lå!

Båb-båb – dædi-dædi – båb-båb – suuh!

For hennes mor hadde sagt at svømming var sunt.


Blant løver (…) og krokodiller!

desember 11, 2009

Den 28. november stuet vi oss sammen i Landcruiseren, fem voksne og tre barn pluss en del bagasje og sykehusutstyr. Med sangen “Jeg løfter mine øyne”  la vi kjøreturen i Gud sine hender.

Første stopp: Awash nasjonalpark. Vi flyttet oss raskt høyere opp og fra taket hadde vi god utsikt. I parken lever det både løvefamilier, leoparder og andre eksotiske dyr.. Bare synd at de ikke ville komme fram og hilse på oss.

Gjettekonkurranse…

Lodgen hvor vi overnattet to netter:

Turgjengen samlet til kveldsmåltid. Familien Kiserud, Kjetil og Laila Roth, og meg:

Lokal danseoppvisning rundt bålet:

Fossen like ved lodgen:

Jeg spurte noen etiopiske gutter om å få bli med i gummibåten, i elva hvor det svømte krokodiller. Veldig gøy! Senere badet jeg også i elva. Mer om det i neste innlegg.

Terningspill i utsiktshytta:

Så dro vi til Awasa, ferieplassen til misjonen:

Apekattene var nærgående og frekke, spesielt da det var mat i nærheten:

Spilletid på karusellen:

Mina i farten:

Verdens (…) beste mat, injera wot på et hotel i Awasa:

Piknik og bading i kilder i Arba Minch:

Til slutt, tidlig om morgenen, var vi ute på krokodillesjøen. Det eneste minuset var at batteriet på kameraet mitt var utladet, men fikk låne Thorleif sitt kamera og hans bilder:

Etterpå var det en trøtt gjeng som tok fatt på siste reisedag, mettet på inntrykk og opplevelser. Takk for turen!


Han er min rettferdighet!

desember 7, 2009

Jeg vil så gjerne være god,
et lite barn med enkel tro.

En tjener som gjør Jesus stor
I tanker, gjerninger og ord.

Som nøyer seg med mat og klær,
og Jesus mer enn alt har kjær.

Jeg er så svak – men ti og hør
En sannhet klar som aldri før:
Han er min rettferdighet!

Min sorg er stor – min synd er størst
Men Jesus gir meg daglig trøst:
Han er min rettferdighet!

Om enn jeg svikter gang på gang
- Gud la i meg den nye sang:
Han er min rettferdighet!

Og om alt helt i stykker går
- Da ufortjent jeg høre får:
Han er min rettferdighet!

I Nådefossen stor og vid
der lever jeg og jubler fri:
Han er min rettferdighet!


Samer for en dag og en natt

november 24, 2009

Fra i går kveld til i dag tidlig, var vi i Sameland! Elisabeth (lærer) hadde laget et bra opplegg. Elevene/samene måtte bytte til seg rug (boller), reinsdyrkjøtt (kylling), blåbær (pulver) osv fra andre land. På tomta er mange land representert, så de fikk besøke både Finnland, Sverige og Danmark. Senere lagde vi hjernemassekaker (av kjøttdeig). Etter en stund sa en av elevene: Skal vi ikke snart spise de reinsdyr-tankene? Dagens gullkorn!

En glad same med herlig latter:

En smilende og våken same, tidlig tirsdags morgen:


Har du en levende tro?

november 23, 2009

Hva sier naboene om deg?
Hva vil du at de skal synes om deg?
Du vil at de skal like deg, ikke sant!? At de skal tale vel om deg.
Jeg vil spørre deg noen spørsmål til:
Hva sier de om din tro på Gud?
Får det du tror, leser og synger om, konsekvenser for livet ditt?
Er det så viktig hva andre synes og tenker om deg, at det Gud sier får andre prioritet?

Du er kanskje av dem som vil ha det mest mulig behagelig, ikke tenke så langt fram eller på de harde sannheter i Guds ord. Du synger at du elsker Gud, men det er handlingene som viser om du virkelig gjør det. Å bruke tid med Jesus, i bønn og bibellesning, det er ikke så viktig for deg. Nei, du trenger avkobling og hvile etter hardt arbeid, og da er fjernkontrollen til TV-en eller DVD-spilleren mye enklere å få tak i enn den støvete Bibelen som står i bokhylla. Jeg har ikke tid til å lese så mye i Bibelen. Det holder vel med et par vers før jeg legger meg. Alt er jo av nåde. Ja, det er for så vidt sant. Gud trenger ikke at du bruker tid med ham, men du trenger det! Han tvinger ingen, han bare elsker. Ser du ikke det? Han har så mye mer for deg, han har velsignelser og gode gaver å bringe inn i ditt liv. Han vil at himmelen skal bli full av mennesker som priser Ham, og denne nøden ønsker han å dele med deg. Men det er ikke uten grunn at Jesus snakker om å ta sitt kors opp og følge ham. Dersom du sier at Jesus er ditt forbilde, at du vil ligne på ham, så legg merke til hva han sa og gjorde. Les det radikale budskapet han forkynte og gjør etter det.

“Hvorfor kaller dere meg: Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier?“ Luk. 6, 46.

“Vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv. For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil – han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut. Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.“ Jak. 2, 22-25.

Tror du at Jesu blod renser all din synd? At alt er av nåde?
Vis det! Og vær frimodig!
Tror du at det samme løftet gjelder for alle mennesker?
Vis at du tror det! Og forkynn Ordet!
Tror du at ingen kommer til Faderen uten gjennom Jesus?
Vis det! Og gjør etter det!

Vær stille for ham, la han få tale til deg når det ikke er så mange andre tanker som forstyrrer. Ikke la djevelen overbevise deg om at du er for trett og ukonsentrert tidlig på morgenen. Legg dagen i Gud sine hender og be ham om å velsigne deg! Du vil ikke bli skuffet, for Gud har aldri kunnet skuffe.

Du kommer til å måtte si nei til mange ting, gi av tid, krefter og penger. Det blir en kamp. Motstanderen, djevelen, bryr seg ikke med å plage dem som er likegyldige. Men begynner du for alvor å søke Gud og leve nær til ham, da setter djevelen inn med full styrke. Han vet hvor stor makt det er i bønn. Han vet at tiden er kort og at du kommer til å bli en sjelevinner for Jesus. Han kjenner også de svake punktene dine og fryder seg dersom du glir sakte bort fra Jesus. De første disiplene holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, nattverden og ved bønnene. Paulus snakker ofte om “den kamp vi står i”. Det er mer mellom himmel og jord enn det vi klarer å forstå, en åndskamp. Men har ikke du med en allmektig Gud å gjøre? En Gud som allerede har seiret? Har han ikke lovet å alltid være med og å gi det du trenger til enhver tid, og til slutt en evig hvile? Hvorfor nøler du da med å legge hele ditt liv i Hans hender og la han få lede deg!?

Du loves ikke et enkelt liv, men et rikt liv på Herrens velsignelser. De samme menneskene som en gang hyllet deg med palmegrener, kan senere komme til å håne og spotte deg. “Frykt ikke for det du skal lide! Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone.” Åp. 2, 10. “Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere, og lyver allslags ondt på dere for min skyld. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere.“ Matt. 5, 11-12. “Min nåde er nok for deg.” 2. Kor. 12, 9.

“Ved tro bygde Noa, i hellig frykt, en ark til frelse for sin husstand, etter at han var blitt varslet av Gud om det som ennå ikke var sett.

Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av Faraos datter. Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden…for han så fram til lønnen.

I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det. Gideon, Barak, Samson, Jefta, David og Samuel og profetene.

Ved tro seiret de over kongeriker, håndhevet rettferdighet, fikk løfter oppfylt, stoppet gapet på løver. Andre igjen måtte tåle hån og hudstryking, ja, lenker og fengsel.” Fra Heb. 11.

“Legg merke til den utgang deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro.” Heb. 13, 7.

Vær med i kampen, min venn! Gi ikke opp! Stå ikke på sidelinjen og døm alle feil som blir gjort. La ikke din synd og utilstrekkelighet ta fra deg frimodigheten. Og gi ikke djevelen rom. Men “la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender.” Heb. 12, 1.

Tusenvis av mennesker fra ulike land og stammer med grønne t-skjorter, løp sammen og i samme retning i “The great ethiopian run 2009“ nå på søndag. Sekken la jeg igjen hjemme. Pengene også. Heller ikke vannflaske hadde jeg med meg. Men alt jeg trengte, fikk jeg langs løypa. En klapp på skulderen, heiarop og oppmuntrende kommentarer, gav med mot og krefter til å løpe og fullføre de ti kilometerne. Jeg fikk en ny venn og vi styrket hverandre, slik at kampen ble lettere. Han kjøpte også drikke til meg på en av de mange vannpostene. En gullmedalje ble lagt rundt halsen min da jeg passerte de siste meterene. Seiersmerke. Alle fikk det samme gullsmykket, uansett om de kom først eller sist, hadde stått ved startstreken eller begynt midt i løypa. Det som betydde noe, var om de hadde den grønne t-skjorta på seg og vandret over målstreken.

“Fredens Gud…må han gjøre dere dyktige til alt godt, så dere kan gjøre hans vilje, ved at han virker i oss ved Jesus Kristus det som er godt i hans øyne. Ham tilhører æren i all evighet! Amen.” Heb. 13, 20-21.