Tipause i ny hytte

Hver skoledag klokka ti har vi en halvtime pause. Hushjelpen til Kiserud skjærer opp frukt til oss eller koker ferske maiskolber.

I dag spiste vi pasjonsfrukt, papaya og guava i en nybygget hytte på tomta. Sara og vennene hennes er godt i gang med arbeidet. Det mangler bare litt vegger og tak…

Vi nyter sol og varme! Jeg har det bra, men begynner å bli klar for Norge. Jeg gleder meg til å komme hjem!

Fest og glede etter valget

Jeg møtte dem i dag på vei fra markedet i byen. Jublende og syngende, på sitt eget stammespråk. Akkurat da var det bannafolket sin tur til å samtale om det som har skjedd de siste dagene. Valget i Etiopia 2010 er over og de hadde tilsynelatende fått ønsket sitt oppfylt. Resultatet var ikke overraskende. Det sittende partiet fortsetter. De må være godt fornøyd med Meles Zenawi, tenkte jeg og ruslet hjemover. Eller er det andre grunner til at partiet enda en gang vinner med stort flertall? Det er veldig sannsynlig, ifølge diverse valgforskere og andre smarte folk.

I det siste har jeg prøvd å piske opp stemningen litt med å late som om jeg er tilhenger av et annet parti. Nesten alle her i området holder nemlig med Zenawi. Diskusjonene tok brått slutt, fordi ingen av oss visste hva partiene stod for. Det var nettopp det jeg ville finne ut. Men nå har i alle fall folket her fått en grunn til å feire og være glade. Med fargede perlesmykker, perlebånd på hodet, skinnskjørt og hvitmaling på den svarte huden danset de i gatene. Sangen ble svakere og svakere mens lastebilen fraktet de lykkelige vinnerne hjem til landsbyen.

Med alle gode ønsker for dagen og fremtiden, vakre Etiopia. Hilsen fra en liten valgforsker i Jinka by.

Rått kjøtt er godt kjøtt…?

Store stykker rått kjøtt er delikatesse i Etiopia. Det nytes sammen med injera og sterke sauser.

Jeg lurte virkelig på hvorfor denne maten er en delikatesse. Misjonærene rundt bordet hadde aldri testet det, så ingen visste hvordan det egentlig smakte.

Å prøve nye ting er alltid spennende, så jeg tok saken i egne hender og forsynte meg med en stor kjøttbit. Da kom jeg til å tenke på noe. Dette var jo akkurat som å sette seg ned ved en nylig slaktet okse, skjære av skinnet, finne den beste muskelen og så; god apetitt!

Etter å ha fordøyd to små biter, lurte jeg fremdeles på hvorfor så mange foretrekker dette fremfor stekt biff. Og så har jeg fått noen nye spørsmål: Vokser det larver i magen min nå? Og vil det om noen år være en stor mark som koser seg der inne? Hmm. Det vil tiden vise. Fra nå av blir bestillingen stekt kjøtt, med en tilleggsbemerkning. Well done.

Bildene er tatt av Jerin Kiserud

Jinkaruss

Gratulerer med 196-årsdagen, Norge!

Den første strofen i nasjonalsangen passer godt å synge her i Etiopia. Den får dobbel betydning. Vi tenker på Norge, men ja, vi elsker dette landet også.

Etioperne på tomta så litt rart på oss da vi gikk i tog og spilte på grytelokk mens vi sang norske sanger. Jeg lurer på om det finnes noen mindre skole som har egen fane. En lærer og to elever. Slå den!

Tradisjonell lek hører med. Vi byttet ut poteten med frukt fra byen og hadde pasjonsfruktløp…

To rødruss og en rosa Barbieruss. Alle fra Jinka storby.

Takk for en fin feiring, dansker og nordmenn!

Drama på hjemveien

Turen fra Addis til Jinka gikk ikke så glatt som planlagt. Kanskje litt for spennende til tider, spesielt for Thorleif Kiserud som skulle manøvrere den tungt lastede landcruiseren gjennom dyp gjørme og opp bratte skråninger.

Jeg har aldri opplevd noe lignende. Men det sier ikke så mye. Thorleif, som har bodd i Etiopia halve sitt liv, har heller aldri sett noe slikt. Og det sier en hel del mer om kjøreforholdene denne dagen.

Ja, vi satte oss fast noen ganger, men fikk god spa-hjelp og dra-hjelp.

Og når vi snakker om spa… Gå en stund i myk, rødbrun gjørme og føttene føles mye bedre. Ekte, naturlig og billig behandling. Leiren tørker fort og lager krokodilleskinn på føttene. Det er ikke fullt så behagelig.

Ser dette ut som en vei? Det synes ikke jeg heller. Flere lastebiler stod og ventet langs veien. Ikke så rart med tanke på hva som hadde skjedd lengre framme…

Vi derimot kom oss gjennom og trygt fram til Jinka. Noen timer forsinket og slitne, men takknemlige.

Lærerbytte

Nå har jeg reist til Jinka, mens Elisabeth skal til Filtu.

Siste tur til Jinka på meg, dette året.