Hjemme i Norge

Anne — Mon, 21 Jun 2010 16:48:34 +0000

Det er ferie og sol. Jeg er hjemme og har det bra!

Livet i Norge fortsetter på: annenord.blogspot.com

God sommer!

Slalomkjøring på humpete jordveier

Anne — Wed, 16 Jun 2010 17:12:40 +0000

Bilkjøring i Etiopia er et kapittel for seg selv. Det blir lange dager for både barn og voksne. Ferske bananer og mango rett fra trærne hjelper på. Det samme gjør billeker, som for eksempel bingo. Prøv å finne disse tingene langs norske veier:
- Mann med kort skjørt
- Dame med gresskar på hodet
- Lastebil fullastet med mennesker på lasteplanet
- To runde jordhytter ved siden av hverandre

Vi kjører i tett eksos gjennom Addis by.

Vi humper og rister på grus og støvete jordveier.

Vi kjører over elver.

Og vi punkterer.

Vi kjører slalom mellom kyr, sauer, kameler, apekatter og esler.

Og vi møter på mennesker fra ulike folkegrupper.

Geiter og vanntanker på taket er et velkjent syn.

Trafikken på veiene kunne det ha vært sagt mye om. Som regel går det fint, utrolig nok.

Men altfor ofte går det ikke så bra…

Noen ganger er livet i bilen slitsomt.

Andre ganger er livet bra!

Nå er snart bilturene i Etiopia historie. Jeg må begynne å skrive i preteritum. Det er tre dager igjen og kun eksoskjøring i Addis gjenstår.

På ti måneder har jeg humpet avgårde i Landcruiser 13 000 km! Det vil si ca 65 turer fra Stavanger til Bergen. Ikke lite.

Jeg ser fram til å fly (les: norske biler på norsk asfalt)!

Pilgrim på vei hjem

Anne — Sun, 13 Jun 2010 16:36:02 +0000

Hva er et liv?
Hva er mitt liv?
Hva betyr mitt liv?
En natt midt i historiens millioner av netter
ble lille meg plassert inn i verden,
i et lite land, i en enda mindre by.
Jeg skal leve her
en stund.
Ingen vet hvor lenge.
Hva betyr vel noen år fra og til?
I den store sammenheng
er alle menneskers levedager
som et vindpust.
En dag skal jeg bli glemt for alltid.
Bare en overgrodd gravstein på en stille kirkegård
beviser at jeg faktisk har vandret en del år på denne jorden.
Ja, det er realiteten.
Men bare deler av sannheten.
Jeg vet om en som ser alt,
som kjenner meg og aldri kommer til å glemme.
Hans navn er Evig Far.
Det var han som skapte meg,
som formet meg i mors liv.
Han satte meg inn i verden
nøyaktig på riktig tidspunkt.
Jeg hviler i hans armer,
kjenner tryggheten i hendene hans
der jeg er tegnet.
Han tenkte på meg
før verden ble skapt.
For en Gud!
Jeg er utvalgt,
og fremdeles verdifull og elsket!
Jeg gleder meg over dagene og livet.
Men
allikevel er ikke dette hjemmet mitt,
det er ikke her jeg hører hjemme.
Jeg er en pilgrim på veien mot Målet.
Overgrodde gravsteiner forteller at dette livet
kun varer en kort stund.
Himmelen,
det er det som er målet.
Her i verden går jeg under tittelen gjest,
en fremmed
som ikke passer inn
på mange måter.
Snart,
veldig snart
er jeg virkelig hjemme.

Mina-vits

Anne — Sun, 13 Jun 2010 07:20:30 +0000

“Hør nå! Jeg har funnet på en vits!
Det var en gang to blå øyne som gikk en tur.
De hadde en gjeter som passet på.
Men de var ikke gravide.
Så ble det ene øyet påkjørt
og så sa det andre til bilen:
Du! Gi meg en blå birr!”

(birr = etiopisk penge)

Pause fra Jinka

Anne — Mon, 07 Jun 2010 17:50:50 +0000

Overskriften på innlegget kunne ha vært Farvel Jinka. Men det var altfor trist å skrive. Pause fra Jinka høres mye bedre ut og det er vel også forhåpentligvis nærmere sannheten.

De søte jentene Sara, Leah og Mina hadde laget sang til meg på avslutningskvelden…

…og en flott bok med bilder og hilsener! Jeg er glad for at vi har et par uker sammen i Addis før jeg reiser til Norge.

Men “min andre familie” har jeg sagt farvel til. For denne gang.

En fantastisk herlig familie med åtte barn. De to yngste jentene lekte jeg mye med og de gråt da jeg dro. Savner dem allerede.

For tiden er jeg i Addis og prøver å forberede meg på å reise til Norge. Imens planlegger jeg neste tur tilbake hit igjen.

Pausen skal ikke vare så veldig lenge.

Markedsdag

Anne — Sun, 06 Jun 2010 13:14:02 +0000

Noen bilder fra en markedsdag i Jinka.

Stekt fersk mais er nydelig!

Smart kvinne

Anne — Sat, 05 Jun 2010 13:59:55 +0000

Bildet nedenfor viser deler av en plakat fra museet i Jinka; Definisjonen på en smart kvinne. Les og lær, og bli smart!

Tipause i ny hytte

Anne — Thu, 27 May 2010 12:23:46 +0000

Hver skoledag klokka ti har vi en halvtime pause. Hushjelpen til Kiserud skjærer opp frukt til oss eller koker ferske maiskolber.

I dag spiste vi pasjonsfrukt, papaya og guava i en nybygget hytte på tomta. Sara og vennene hennes er godt i gang med arbeidet. Det mangler bare litt vegger og tak…

Vi nyter sol og varme! Jeg har det bra, men begynner å bli klar for Norge. Jeg gleder meg til å komme hjem!

Fest og glede etter valget

Anne — Tue, 25 May 2010 15:31:05 +0000

Jeg møtte dem i dag på vei fra markedet i byen. Jublende og syngende, på sitt eget stammespråk. Akkurat da var det bannafolket sin tur til å samtale om det som har skjedd de siste dagene. Valget i Etiopia 2010 er over og de hadde tilsynelatende fått ønsket sitt oppfylt. Resultatet var ikke overraskende. Det sittende partiet fortsetter. De må være godt fornøyd med Meles Zenawi, tenkte jeg og ruslet hjemover. Eller er det andre grunner til at partiet enda en gang vinner med stort flertall? Det er veldig sannsynlig, ifølge diverse valgforskere og andre smarte folk.

I det siste har jeg prøvd å piske opp stemningen litt med å late som om jeg er tilhenger av et annet parti. Nesten alle her i området holder nemlig med Zenawi. Diskusjonene tok brått slutt, fordi ingen av oss visste hva partiene stod for. Det var nettopp det jeg ville finne ut. Men nå har i alle fall folket her fått en grunn til å feire og være glade. Med fargede perlesmykker, perlebånd på hodet, skinnskjørt og hvitmaling på den svarte huden danset de i gatene. Sangen ble svakere og svakere mens lastebilen fraktet de lykkelige vinnerne hjem til landsbyen.

Med alle gode ønsker for dagen og fremtiden, vakre Etiopia. Hilsen fra en liten valgforsker i Jinka by.

Rått kjøtt er godt kjøtt…?

Anne — Sat, 22 May 2010 15:42:39 +0000

Store stykker rått kjøtt er delikatesse i Etiopia. Det nytes sammen med injera og sterke sauser.

Jeg lurte virkelig på hvorfor denne maten er en delikatesse. Misjonærene rundt bordet hadde aldri testet det, så ingen visste hvordan det egentlig smakte.

Å prøve nye ting er alltid spennende, så jeg tok saken i egne hender og forsynte meg med en stor kjøttbit. Da kom jeg til å tenke på noe. Dette var jo akkurat som å sette seg ned ved en nylig slaktet okse, skjære av skinnet, finne den beste muskelen og så; god apetitt!

Etter å ha fordøyd to små biter, lurte jeg fremdeles på hvorfor så mange foretrekker dette fremfor stekt biff. Og så har jeg fått noen nye spørsmål: Vokser det larver i magen min nå? Og vil det om noen år være en stor mark som koser seg der inne? Hmm. Det vil tiden vise. Fra nå av blir bestillingen stekt kjøtt, med en tilleggsbemerkning. Well done.

Bildene er tatt av Jerin Kiserud